Yodok
Filmen Yodok er laget i Sør-Korea av en tidligere fange i konsentrasjonsleiren Yodok. Det ville ikke vært mulig å lage en slik film i Nord-Korea fordi regimet er det samme og Yodok fortsatt er en konsentrasjonsleir. I alt sitter over 300.000 barn, kvinner og menn i konsentrasjonsleire i Nord-Korea. Det er tolv til atten hemmelige konsentrasjonsleire i landet. En avgjørelse fra myndighetenes side er nok til å sende en person samt hele dens familie i tre generasjoner til konsentrasjonsleirene. En domfellelse er det overhode ikke snakk om. Yodok er den eneste konsentrasjonsleiren hvor noen i det hele tatt har mulighet til å slippe ut av i live. I mange av leirene får ikke barna noen form for utdanning, de får f. eks. ikke en gang vite hvem diktatoren er, nettopp fordi det ikke er meningen at de skal slippes ut. Fangene tortureres og lever under ubeskrivelige, umenneskelige forhold.
Også ellers i det nord-koreanske samfunnet er forholdene alvorlige. Det totalitære regimet utsetter befolkningen for propaganda, frykt og tortur. Menneskene har ingen ytringsfrihet overhode og det finnes ingen opposisjon til regimet. Grensene er helt stengt, innbyggerne har ingen frie, uavhengige informasjonskanaler og de er fullstendig isolert fra omverdenen.
Med det offisielle innbyggertallet på 22 millioner antas de å ha verdens største hær i forhold til innbyggertallet, med en million soldater. Filmen er laget i håp om å hjelpe både fangene og det nord-koreanske folket. Etter andre verdenskrig sa vi ”aldri igjen”, men det har skjedd igjen, og Arne Øverlands ”Du må ikke sove” er høyst aktuell.
Fra Ingrid Lange og Natalie Mahmood Dyvesether
Vi har lenge visst at Nord-Korea er et diktatur og en totalitær stat uten innsyn eller utsyn. Dette er imidlertid ikke noe som får veldig mye oppmerksomhet i media eller i allmennheten og folk tenker ikke på Nord-Korea som et land der grusomhet hersker sånn som med Kongo, Palestina osv. Etter å ha sett Yodok er dette inntrykket totalt forandret og vi sitter igjen forskrekket, sjokkerte og ikke minst rystet over at vi ikke tidligere har vært klar over hvor alvorlig situasjonen har vært over en så lang periode. Vesten har overhodet ikke gitt Nord-Korea den oppmerksomheten de fortjener, og parallellene vi kan trekke til forholdene under den andre verdenskrig er skremmende.