De skulle, de kunne og de ville ha levd
Diktatur, kommunisme og nazisme
Har fått folk til å tro på fatalisme
Kim Jong-il kan alt om korrupsjon
Og om å holde folk i isolasjon
Med Yodok konsentrasjonsleir i Sør-Hamgyong
Der voktehundene blir hedret som kong
Fangevokterne slår og mishandler til døden
Kvinnene og barn blir utsatt for vold og med nøden
Hundretusener er sperret inne i en krå
Og de som slippes ut, er noen veldig få
Fins det ikke noen som tenker på en slutt,
Om når denne grusomheten muligens blir brutt?
Fins det ikke noen internasjonal makt,
Som griper inn og slår igjennom brutalt?
Hva med oppmerksomhet fra landene med media?
Folk blir revet i stykker og dette er fakta!
Er det ingen som gidder å stå fram,
Rak i rygg, mot noen få ledere uten skam
De skulle, de kunne og de ville ha levd
En vakker dag ville de med frihet ha svevd
Etter annen verdenskrig sa folk til hverandre: Aldri igjen, min venn
Likevel foregår det fortsatt i Den demokratiske folkerepublikken
Dikt skrevet av Nooria Gulraiz, Oslo Katedralskole
I en del av den koreanske halvøya
Fins det et sted med navnet Nord-Korea
Over Sør-Korea og under Kina
Lever folk i mer frykt enn i Palestina
Uten frihet og sikkerhet
Fins det bare gru og bitterhet
Uten håp og rettsstat
Og ingen tegn for noen debatt